Hvorfor bli med (eller starte) en felleshage?

Felleshager er en fin måte å engasjere seg i lokalsamfunnet og møte nye mennesker på. De er også en fin måte å få litt mosjon og frisk luft på. Og, selvfølgelig, de er en fin måte å dyrke din egen mat på!

LUMOimages Shutterstock

10 trinn for å starte en felleshage

Redaktørene

Bli med (eller start) en felleshage! Det er så mange fordeler utover kameratskapet. Hagearbeid sammen med naboer åpner en verden av muligheter.

Hvordan startet Community Gardens?

Felleshager har eksistert i århundrer. På slutten av 1800-tallet ble de brukt til å gi land og teknisk bistand til arbeidsløse arbeidere i store byer og for å lære unge mennesker verdien av en god arbeidsmoral.

Ideen vedvarte: Under første verdenskrig fremmet regjeringen felleshager for å utvide den innenlandske matforsyningen; under den store depresjonen ga felleshager en måte for familier å sette mat på bordet; og Victory Garden-kampanjen under andre verdenskrig oppmuntret folk til å dyrke mat for å forbedre moralen. På 1970-tallet hadde samfunnshager blitt et svar på økende inflasjon, miljøhensyn og et ønske om å bygge naboforbindelser.

Fordeler med å bli med i en felleshage

Hva får folk til å bestemme seg for å bli med (eller starte) en felleshage?

Ofte er det av den enkle grunn at de ikke har plass til å vokse hjemme. I dag finnes slike hager over hele landet – både i urbane og landlige omgivelser.
Å ha ferskvarer står selvsagt høyt på listen. Hjemmedyrket mat sparer også penger, og du kan dyrke avlinger som ellers kanskje ikke er tilgjengelig lokalt.
Så er det mindre håndgripelige årsaker. Hagearbeid sammen med andre entusiaster gir læringsmuligheter - enten det er å bli introdusert for en ukjent grønnsak eller en alternativ staketeknikk, utveksling av tips og triks i hagen forbedrer vekstopplevelsen.
Å slite i hagetomter sammen øker også en følelse av eierskap og forvalterskap, samtidig som det fremmer fellesskapets identitet og ånd. Å knytte bånd over en sesongs dusør kan være veldig sosialt gledelig.
Å jobbe i en felleshage vil sannsynligvis også utsette deg for en mangfoldig gruppe mennesker og muligens nye skikker og oppskrifter – og for gartner-kokken kan dette være veldig moro!
Dannelsen av en nabolagshage kan til og med føre til betydelige bidrag til samfunnet for øvrig. Det er eksempler over hele landet som viser hvilken ringvirkning delte hager kan ha. Utviklingen av skolehager og påfølgende helse- og velværeprogrammer for barn, for eksempel, og grasrotprosjekter for forbedring av naboskap har vært kjent for å være et resultat av samlingen av gartnere.
Kameratskap! Omtrent alle gartnere liker å plukke sesongens første paprika, se en ung tomat modnes og plukke poteter fra bakken. Når du er omgitt av likesinnede grønne tomler som deler denne tilfredsstillelsen, er det desto mer behagelig – og fruktbart. Dette er med på å forklare den varige populariteten til felleshagen.

Kreditt: Wavebreakmedia Shutterstock

Mer enn en høst

Å tilhøre en felleshage gir utallige muligheter til å bidra til ditt nabolag. Du kan hjelpe til. . .

utvikle Seed to Table eller Garden and Grow typer programmer, som legger vekt på praktiske opplevelser, fellesskapsinteraksjon og deling av sunne måltider.
samle ulike aldersgrupper, kanskje for arbeidsprosjekter eller felles kveldsmat.
organisere oppsøkende innsats, som å donere mat fra hagen til lokale sykehjem eller matkammer.
dele overskuddsfrø og planter med beboere i området som ønsker å utvide sine egne hager.

Sannheten er at å vokse side om side med menneskene i samfunnet ditt åpner en verden av muligheter utover den pristomaten!

Kreditt: Flour P Habich Shutterstock

10 trinn for å starte en felleshage

Arranger et møte med interesserte. Start en samtale om hva du vil at hagen din skal være, hvordan den skal fungere, hvem som skal være med og hvordan osv.
Danne et planutvalg. Bestem hvem som skal være ansvarlig for hvilken del av hagens utvikling.
Identifiser ressurser. Ta kontakt med kommuneplanleggere, hagelag og andre kilder til informasjon og bistand.
Vurder en sponsor. Kirker, skoler, private virksomheter og parker og rekreasjonsavdelinger er mulige kilder for kapital og naturalytelser.
Velg et nettsted. Vurder soleksponering, vanntilgjengelighet, jordkvalitet osv. Se nærmere på leie av land om nødvendig.
Forbered og utvikle siden. Dette vil kreve mange hender! Organiser frivillige arbeidsmannskaper for å rive (om nødvendig), forberede, samle materialer og bestemme designet.
Organiser hagen. Bestem antall tomter og hvordan de skal organiseres og tildeles. Husk å sette av plass til oppbevaring og kompostbinger eller hauger.
Plan for barn. Utpek et område for barna hvor de kan delta og utforske i sin egen hastighet.
Bestem reglene og skriv dem skriftlig. Grunnregler hjelper gartnere å vite hva som forventes av dem for å holde ting i orden.
Hjelp medlemmene å holde kontakten. Fremme kommunikasjon ved å lage en e-postliste, installere en regnsikker oppslagstavle i hagen og/eller organisere aktiviteter og feiringer.

Hvis du leter etter flere måter å utvide hagehorisonten på, bør du vurdere å bli en mestergartner!

Hagearbeid